De fleste begynner med teppene i gangen. Det er ikke feil, men det er sjelden nok alene. De nasjonale rådene sier at tiltak mot fall virker når flere ting gjøres samtidig og at trening er det ene som alltid skal være med.

Jeg har jobbet som sykepleier i sykehjem og hjemmesykepleie, og fall er noe av det jeg har sett mest av. Under går jeg gjennom det som faktisk står i de nasjonale rådene, oversatt til noe dere kan gjøre hjemme hos en forelder.

En ting er verdt å si tidlig. Helsedirektoratet skriver rett ut at fall ikke er en uunngåelig konsekvens av det å bli eldre. Det er lett å tenke at det bare hører med til alderen. Det gjør det ikke.

Tre spørsmål du kan stille over kaffekoppen

Helsepersonell skal spørre alle over 65 om det samme, minst én gang i året. Spørsmålene er korte, og dere kan stille dem selv.

Har du falt i løpet av det siste året? Føler du deg ustø når du står eller går? Er du bekymret for å falle?

Ett ja er nok til å ta det videre til fastlegen. To eller flere fall på tolv måneder er et tydelig signal. Og har hun falt uten å kunne forklare hvorfor, bør det undersøkes som en mulig besvimelse — det står det eksplisitt om i rådene.

Det siste spørsmålet er det folk undervurderer. Er hun bekymret for å falle, beveger hun seg mindre. Beveger hun seg mindre, blir hun svakere. Og da faller hun lettere. Bekymringen er ikke bare en følelse, den er i seg selv en risiko.

Trening er det ene som alltid skal med

Rådet er styrke og balansetrening minst to til tre ganger i uka for alle over 65. Ikke som et opplegg for de spreke men som et minimum. For dem som har høyere risiko, skal treningen kombineres med minst ett tiltak til, det er derfor resten av denne artikkelen finnes.

Det trenger ikke å bety treningssenter. Reise seg fra stolen uten å ta støtte med hendene, ti ganger. Stå på ett ben mens hun pusser tenner. Gå tur i ujevnt terreng i stedet for bare på asfalt. Det er kjedelig å høre på og det er likevel det som holder.

Mange kommuner og frivilligsentraler har grupper for seniortrening, og en fysioterapeut kan sette opp øvelser som passer. Er det vanskelig å komme i gang alene, hjelper det ofte mer at noen blir med enn at noen forteller hva hun burde gjort.

Gå gjennom boligen rom for rom

Dette er den delen dere kan gjøre på en lørdag. Gå gjennom huset sammen med henne, ikke i forkant og ikke i etterkant. Det er forskjell på å bli hjulpet og å bli overkjørt.

• Lys. Nok lys i gang, trapp og på bad, og en lampe hun når fra senga.

• Løse tepper og ledninger. Fest kantene eller ta dem vekk. Legg ledninger langs vegg.

• Badet. Sklimatte i dusjen, håndtak ved dusj og toalett.

• Trappen. Rekkverk som sitter godt, og merking av øverste og nederste trinn.

• Terskler og trange passasjer. Flytt møbler som tvinger henne til å gå sidelengs.

• Inngangspartiet. Trappa ute, belysning og strøing om vinteren.

• Skoene. Tøfler uten bakkappe er en klassiker. Sko med god såle, også inne.

Aldring og helse har en egen sjekkliste for fallfarer i hjemmet som dere kan laste ned og gå etter. Den er grei å ha med, rett og slett fordi det er lett å overse det man selv går forbi hver dag.

Medisiner, syn og føtter hører med

Legemidler er kanskje noe av det enkleste å gjøre noe med. Enkelte medisiner kan øke risikoen for fall, blant annet fordi de senker blodtrykket eller gjør henne trøtt og svimmel. Hvis hun ofte blir svimmel når hun reiser seg fra stolen eller sengen, er det verdt å ta opp med fastlegen. Be gjerne om en legemiddelgjennomgang og fortell at det er fallrisiko som er grunnen.

Synet har også mye å si. Gamle briller, dårlig syn eller grå stær kan gjøre helt vanlige situasjoner mer utrygge. Multifokale briller kan dessuten gjøre det vanskeligere å bedømme avstander når man går i trapper eller beveger seg ute. For noen kan et par vanlige avstandsbriller være en enkel ting som gjør hverdagen tryggere.

Føttene er lett å glemme. Smerter, problemer med neglene eller nedsatt følsomhet kan påvirke hvordan hun går uten at man tenker over det. Gode sko som sitter ordentlig, og hjelp med fotstell hvis det trengs, kan derfor være en del av fallforebyggingen.

Er det tegn på underernæring eller mangel på D-vitamin, bør også det tas opp med fastlegen. Det er bedre å undersøke om det faktisk er en mangel enn å begynne med kosttilskudd på egen hånd.

Det som skjer etter fallet

Så er det den delen ingen sjekkliste dekker. Dere kan gjøre alt riktig, og hun kan likevel falle.

De fleste fall er ikke ambulansesaker. Det vanlige er at hun står opp igjen selv, er ør og støl, og ikke sier noe om det fordi hun ikke vil uroe noen. Det farlige er tiden på gulvet når hun ikke kommer seg opp og ingen vet det. Den tiden er det eneste ved et fall dere faktisk kan forkorte.

Derfor hører spørsmålet «hvordan får vi vite det?» hjemme i en fallforebyggingsplan, ikke ved siden av den. Enten det er en avtale om at hun ringer hver kveld, en nabo med nøkkel, eller en alarm hun har på seg. Vi har skrevet om hvordan en trygghetsalarm fungerer, fra knappen trykkes til noen faktisk gjør noe.

SafeHjem er laget for akkurat det siste leddet. Klokken har en SOS-knapp hun kan holde inne selv, og hele familien får varsel med én gang. Den kjenner også igjen fall av seg selv og gir omtrent 25 sekunder til å avbryte — så et fall der hun ikke klarer å trykke, heller ikke blir liggende ubemerket. Når alarmen går, ser dere hvor hun er.

Vi nærmer oss lansering nå. Vil dere lese mer om klokken, står det under «Slik virker klokken» på forsiden.

Kilder: Helsedirektoratets nasjonale faglige råd Fallforebygging hos eldre, sist faglig endret 16. januar 2024, og Aldring og helses samleside Fall og fallforebygging hos eldre med sjekkliste for fallfarer i hjemmet