En trygghetsalarm består av tre deler: noe som utløser alarmen, en forbindelse ut av boligen, og noen i den andre enden som gjør noe med den. Alt som skiller ett produkt fra et annet ligger i de tre delene.

Jeg har jobbet som sykepleier i sykehjem og hjemmesykepleie, og har sett hvor ofte valget står og faller på det siste leddet. Under går jeg gjennom hvordan de vanligste løsningene virker i praksis, hva forskjellene betyr i hverdagen, og hva dere bør spørre om før dere velger.

De tre delene alle alarmer har

Utløseren er som regel en knapp hun trykker på selv. Noen alarmer utløser også av seg selv, for eksempel når de registrerer et fall. Spør konkret hva alarmen gjør uten at hun gjør noe, ikke bare hva den gjør når hun trykker.

Forbindelsen er veien ut av boligen. Enten går den gjennom en base som står hjemme, eller så har alarmen sin egen forbindelse innebygget. Dette er den delen som avgjør hvor langt hjemmefra alarmen fortsatt virker.

Mottakeren er den som faktisk får beskjeden. Det kan være en bemannet alarmsentral, eller det kan være familien. Dette er den delen folk tenker minst på, og den som betyr mest.

Den klassiske alarmen fra kommunen

Den tradisjonelle løsningen består av to deler. En base står i stua og er koblet til telefonlinje eller mobilnett. Til den hører en knapp hun bærer rundt halsen eller på armen.

Trykker hun på knappen, ringer basen opp en alarmsentral. De snakker med henne gjennom høyttaleren i basen, vurderer situasjonen, og sender hjemmetjenesten eller ambulanse hvis det trengs.

Styrken er at det sitter fagfolk i den andre enden hele døgnet, og at de kan snakke med henne med en gang. Begrensningen er rekkevidden. Knappen virker bare så langt fra basen som utstyret tillater. Går hun ut med søpla, ned i kjelleren eller bort til postkassen, er hun utenfor. Ordningen tildeles etter søknad, og reglene varierer fra kommune til kommune.

Klokken som har forbindelsen i seg

Nyere trygghetsalarmer er klokker som ikke er avhengige av en base hjemme. Forbindelsen ligger i selve klokken, og da slutter ikke alarmen å virke i døra.

Det åpner for noe den gamle løsningen ikke kunne. Når klokken vet hvor den er, kan den vise posisjonen til de pårørende, og den kan gi beskjed når hun forlater eller kommer tilbake til et område dere har satt opp på forhånd.

For mange pårørende er dette den avgjørende forskjellen. Bekymringen handler sjelden bare om et fall i stua. Den handler like mye om turen til butikken, og om kvelder der ingen vet om hun kom seg hjem.

Hvem som får varselet avgjør mest

Her går det egentlige skillet mellom løsningene, og det er lett å overse når man sammenligner produktark.

Går alarmen til en bemannet sentral, får hun en profesjonell vurdering med en gang, hele døgnet. Familien får vite det etterpå. Går alarmen til en app, får dere beskjed direkte, og dere avgjør selv hva som skal skje.

Det siste betyr mer enn det høres ut som. De færreste hendelser er ambulansesaker. Det vanlige er at hun har falt i gangen, klarer seg, men er ør og usikker og trenger at noen kommer innom. I den situasjonen er det familien som skal vite det.

Noen løsninger kombinerer de to. Spør hvem som får beskjed først, og hva som skjer hvis den første ikke svarer.

Dette bør dere sjekke før dere velger

Still de samme spørsmålene til hver leverandør, og be om konkrete svar:

• Hvor langt hjemmefra virker den? Test det i den boligen hun faktisk bor i, ikke stol på tallet i brosjyren.

• Hvem får varselet, og i hvilken rekkefølge? Sjekk at telefonnumrene faktisk stemmer.

• Hva gjør alarmen av seg selv, uten at hun trykker på noe?

• Hvordan lades den, og hvem har ansvaret for at den har strøm?

• Hva skjer hvis ingen svarer på det første varselet?

• Hvordan ser dere at den fortsatt virker, uten å måtte ringe og spørre?
  
  

Slik virker SafeHjem-klokken

Klokken har en SOS-knapp hun kan trykke på selv, og varselet går til appen de pårørende har på telefonen. Flere i familien kan være med i det samme familienettverket, slik at ansvaret ikke hviler på én person alene.

Appen viser posisjon på kart og siste kjente sted. Dere kan sette opp en trygg sone og få beskjed når hun går ut eller kommer hjem igjen. Klokken tar også enkle helsemålinger som puls og skritt.

Vi er i pilotfasen nå. Deltakerne låner en klokke i fjorten dager, får tilgang til appen og tett oppfølging underveis, og femti prosent avslag på klokke og abonnement ved lansering. Vil dere være med, kan dere ta kontakt med oss.